Ved å klikke på "Aksepter" samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler på enheten din.  Se vår personvernerklæring for mer informasjon.

Hva er et SD-anlegg?

Heljar Suhr Mjøen
6.9.2024

Denne artikkelen er skrevet for deg som ikke jobber med automasjon, men som kanskje eier et bygg, har ansvar for driften, eller skal kjøpe inn et SD-anlegg eller toppsystem og vil forstå hva det er.

Et SD-anlegg (sentralt driftsanlegg) er systemet som overvåker og styrer byggets tekniske anlegg. Det omfatter komponenter fra feltnivå og automasjonsnivå til administrasjonsnivå – fra sensorer, målere og aktuatorer ute i bygget, via undersentraler og styringslogikk, til brukergrensesnittet der driften overvåkes og administreres.

Begrepet «SD-anlegg» brukes i profesjonelle bygg som næringsbygg, skoler, sykehus, osv. Slike bygg har mer komplekse behov enn private boliger, og krever derfor styringssystemer som går utover funksjonaliteten i typiske smarthus-løsninger.
‍

Hvordan fungerer et SD-anlegg?

Et SD-anlegg består av tre nivåer: administrasjonsnivå, automasjonsnivå og feltnivå.
‍

  • Administrasjonsnivået: Dette er det øverste nivået, hvor de underliggende systemene kan administreres gjennom et felles brukergrensesnitt - toppsystemet.
    ‍‍
  • Automasjonsnivået: Dette mellomnivået fungerer som bindeleddet mellom feltnivået og administrasjonsnivået. Her er det logiske kontrollere (PLS-er), som tolker dataene fra feltnivået og utfører styringsoppgaver. Automasjonsnivået sikrer at byggets systemer fungerer i henhold til forhåndsdefinerte innstillinger, som settes av elektriker/automatiker i forbindelse med den fysiske installasjonen.
    ‍
  • Feltnivået: Dette er det nederste nivået i SD-anlegget og inkluderer sensorer, aktuatorer og andre enheter som samler inn data fra byggets systemer, for eksempel HVAC (varme, ventilasjon og kjøling) og belysning. Enhetene på feltnivå er ansvarlige for å utføre de fysiske operasjonene, som å justere temperatur, kontrollere lys, eller åpne og lukke ventiler.

‍

Illustrasjon av de tre nivåene i et SD-anlegg: administrasjonsnivå, automasjonsnivå og feltnivå
De tre nivåene utgjør til sammen et SD-anlegg.

Må man ha et toppsystem?

Nei. SD-anlegget vil fortsatt fungere uten et toppsystem, men det kan bli veldig krevende å få oversikt over hvordan bygget faktisk presterer. De underliggende systemene har som regel egne grensesnitt, men disse er isolerte, og det betyr at man må inn i hvert enkelt system for å hente ut informasjon eller gjøre endringer.
‍

Dette bør du vite hvis du velger bort toppsystemet‍

  • Du blir henvist til kompliserte brukergrensesnitt laget for fagpersoner.
  • Tilgang kan være begrenset til lokale brukergrensesnitt eller kreve egne løsninger for fjernstyring.
  • Innsamling av data til analyse og rapportering blir krevende, og noen ganger ikke mulig.
    ‍

Fordeler med å ha et toppsystem:

  • Brukervennlig: Et moderne brukergrensesnitt som er enkelt å navigere og finne informasjonen du trenger.
  • Skybasert: Med et toppsystem i skyen har du tilgang til SD-anlegget uansett hvor du befinner deg.
  • EOS: Ta i bruk Dashbord, ET-kurve, heatmap, graddagskorrigering og maksvokter.‍
  • Alarmer: Bli varslet umiddelbart ved driftsavvik. Varsler kan sendes via SMS eller e-post.‍
  • Økt komfort: Sikrer jevn temperatur og et godt inneklima, styrt etter bruksmønster.
  • ‍Økt eiendomsverdi: Bygg som dokumenterer miljøpåvirkning er mer attraktive på markedet.

‍
Det er altså mange gode grunner til å inkludere et toppsystem i SD-anlegget. Og det trenger heller ikke å bli så dyrt. Det er fullt mulig å begynne med en liten del av anlegget, for eksempel ventilasjonen eller bare noen energimålere. Som regel kan fysiske komponenter som allerede er installert i bygget gjenbrukes.

God styring og energioppfølging kan ha stor effekt på energiforbruket. Ifølge Enova har SD-anlegg kombinert med justering av driftstider og temperaturer et energisparepotensial på 2–30 % av byggets totale energibruk. Hvor stort potensialet er, avhenger blant annet av hvordan bygget driftes i dag og hvilke feil eller unødvendig forbruk som kan avdekkes.

Bygninger står for nærmere halvparten av det årlige strømforbruket i Norge. Mer energieffektiv drift handler derfor ikke bare om lavere kostnader, men også om å redusere strømforbruket og frigjøre kapasitet i kraftsystemet.

Et moderne toppsystem gjør det enklere å få oversikt over SD-anlegget, følge energibruken og oppdage avvik – samtidig som eksisterende automasjon og feltutstyr kan beholdes der det fungerer.

Skal du kjøpe inn et toppsystem eller SD-anlegg? Les slik lykkes du med anskaffelsen av toppsystem for praktiske råd om hva du bør tenke på.