.png){kind=logo}
Hva er et SD-anlegg?
Denne artikkelen er skrevet for deg som ikke jobber med automasjon, men som kanskje eier et bygg, har ansvar for driften, eller skal kjøpe inn et SD-anlegg eller toppsystem og vil forstå hva det er.
Et SD-anlegg (sentralt driftsanlegg) er helheten av tekniske systemer i et bygg, som ventilasjon, varme- og kjølesystemer, inkludert sensorer, målere, aktuatorer, ventiler og andre fysiske komponenter som gjør det mulig å overvåke, styre og administrere driften.
Begrepet «SD-anlegg» brukes i profesjonelle bygg som næringsbygg, skoler, sykehus, osv. Slike bygg har mer komplekse behov enn private boliger, og krever derfor styringssystemer som går utover funksjonaliteten i typiske smarthus-løsninger.
Hvordan fungerer et SD-anlegg?
Et SD-anlegg består av tre nivåer: administrasjonsnivå, automasjonsnivå og feltnivå.
- Administrasjonsnivået: Dette er et øverste nivået, hvor alle de underliggende systemene kan administreres gjennom et felles brukergrensesnitt - toppsystemet.
- Automasjonsnivået: Dette mellomnivået fungerer som bindeleddet mellom feltnivået og administrasjonsnivået. Her er det logiske kontrollere (PLS-er), som tolker dataene fra feltnivået og utfører styringsoppgaver. Automasjonsnivået sikrer at byggets systemer fungerer i henhold til forhåndsdefinerte innstillinger, som settes av elektriker/automatiker i forbindelse med den fysiske installasjonen.
- Feltnivået: Dette er det nederste nivået i SD-anlegget og inkluderer sensorer, aktuatorer og andre enheter som samler inn data fra byggets systemer, for eksempel HVAC (varme, ventilasjon og air-condition) og belysning. Enhetene på feltnivå er ansvarlige for å utføre de fysiske operasjonene, som å justere temperatur, kontrollere lys, eller åpne og lukke ventiler.
Må man ha et toppsystem?
Nei. SD-anlegget vil fortsatt fungere uten et toppsystem, men det kan bli veldig krevende å få oversikt over hvordan bygget faktisk presterer. De underliggende systemene har som regel egne grensesnitt, men disse er isolerte, og det betyr at man må inn i hvert enkelt system for å hente ut informasjon eller gjøre endringer.
Dette bør du vite, hvis du velger bort toppsystemet:
- Du blir henvist til kompliserte brukergrensesnitt laget for fagpersoner.
- Tilgang til SD-anlegget forutsetter fysisk tilstedeværelse, fjernstyring er som oftest ikke mulig.
- Innsamling av data til analyse og rapportering blir krevende, og noen ganger ikke mulig.
Fordeler med å ha et toppsystem:
- Brukervennlig: Et moderne brukergrensesnitt som er enkelt å navigere og finne informasjonen du trenger.
- Skybasert: Med et toppsystem i skyen har du tilgang til SD-anlegget uansett hvor du befinner deg.
- EOS: Ta i bruk Dashbord, ET-kurve, heatmap, graddagskorrigering og maksvokter.
- Alarmer: Bli varslet umiddelbart ved driftsavvik. Varsler kan sendes via SMS eller e-post.
- Økt komfort: Sikrer jevn temperatur og et godt inneklima, styrt etter bruksmønster.
- Økt eiendomsverdi: Bygg som dokumenterer miljøpåvirkning er mer attraktive på markedet.
Det er altså mange gode grunner til å inkludere et toppsystem i SD-anlegget. Og det trenger heller ikke å bli så dyrt. Det er fullt mulig å begynne med en liten del av anlegget, for eksempel ventilasjonen eller bare noen energimålere. Som regel kan fysiske komponenter som allerede er installert i bygget gjenbrukes.
Toppsystemet er en av de mest lavthengende fruktene når det kommer til å gjøre bygg mer energieffektive. Med et velfungerende toppsystem kan energibruken vanligvis reduseres med 10–30 %. Vi har også sett tilfeller hvor besparelsene har vært godt over 30 %, fordi systemet avdekket skjulte feil som overproduksjon.
Eiendom står i dag for omtrent 40 % av energiforbruket i Norge, og bidrar med rundt 25 % av landets totale klimagassutslipp. Å få bedre kontroll handler derfor ikke bare om å redusere kostnader, det handler også om å ta ansvar for egen miljøpåvirkning.
Skal du kjøpe inn et toppsystem, eller rådgir du noen som skal det? Les artikkelen Slik lykkes du med anskaffelsen av toppsystem for praktiske råd og eksempler.
